celilo

En tidlig morgen gjør vi alle oss klare for valgkampens siste innspurt. I dag er det lørdag og siste dag på stand for lokalpartiene. Dette er siste mulighet for de ukumulerte å vinne deres stemmer. Men hvordan skal man gjøre dette? I de siste 4 ukene har debatten rast i lokalavisene. Både i papirutgaven av Varingen og på www.varingen.no har debatten rast i leserinlegg og reportasjer. Jeg har selv vært del i både frilufts og ren elv debatten og mine standpunkter kan leses her og på www.Nittedal.FrP.no, varingen.no eller på Facebook.

Men er dette nok? Har jeg og mine kolleger vist seg tilstrekkelig? Kunne vi strekt oss lenger? Dette er jeg usikker på, for jeg vet ikke hva mer vi kunne ha gjort. Tanker og synspunkter har vært delt på nett og vi har vært synlige lokalt, men det er en ting som enda ikke har vært gjort. Jeg har ikke fortalt hva som ligger bak mine synspunkter og mitt hjerte i FrP.

Jeg kan si at jeg kommer fra en høyt utdannet familie, både mor og far har doktorgrader og er vitenskapelige aktive. Jeg har via dem fått sett mye man vanligvis ikke får se. Som barn besøkte jeg ofte Midtøsten og så samt følte hvordan livet der var. Ette dette kan jeg ikke tenke meg noe annet enn å støtte Israel fult ut.

Dyr har alltid vært viktige for meg og husdyrene har vært mange og mangfoldige. Hest, hund og gnager har formet meg, og det er jeg stolt av! Som førstegangsvelger den gang da var det dyrevern som styrte mitt valg, for meg var det FrP som ga meg trygghet innen dyrevern. FrP har gang på gang styrket dette og vist at de er å stole på. Dermed fikk de min stemme.

Jeg jobber innen helsevesenet og kjenner reformer på kroppen. Mang en gang kjenner jeg at hendene mine faller av når jeg hører det neste tiltaket de rødgrønne kommer med. Det er 100% sikkert at ingen innen Ap, SV, eller Sp jobber innen helsevesenet, hadde de gjort det ville dagens debatter ikke funnet sted. Men... Selv om politikerene i FrP ikke jobber på sykehusene har de forstått det. De har satt seg inn i problematikken og tatt stilling til det. Derfor vant de min stemme.

Jeg stemmer FrP, og er stolt av dette. Jeg er medlem av lokalstyret, og er stolt av det. Jeg stiller til valg, og jeg håper dere er stolt av det! Det er deres kommune, det er deres valg. Stem med hjertet, stem FrP. Godt valg!

Etter flere dager med debatter, meninger og politikk sitter man igjen med mange tanker. Det er mange følelser som fyller våre hoder og mye vi ønsker svar på. Ikke alle er like opptatt av SFO eller eldrepolitikk, kanskje er det jordbruk eller sentrumsutbygging som er hjertesaker. Det er vanskelig å finne et parti som dekker alle våre behov eller hvis politikk man er 100% enig i. Vi er jo alle forskjellige og har forskjellige mål. Men som mennesker har vi alle til felles. Vi ønsker alle å være mette, ha tak over hodet og føle at vi hører hjemme et sted. Vi søker etter sosial status og sosial tilhørighet, eller lettere sagt vi følger alle Maslows behovs pyramide i hverdagen vår.

Et viktig behov å bite seg fast i er behovet for sosial status. Dette temaet har vært oppe til diskusjon flere ganger, men det virker som om et viktig punkt har blitt forlagt når diskusjonen raser som værst. For hva er vel egentlig betydningen av sosial status? Er det penger? Makt? Bekjentskaper? Nei, langt ifra. Sosial status i sin rette betydning er den følelsen av rett man føler når man er i sitt rette element. Dersom en person finner sin lykke som husmor, bonde, kjøpmann, elektrikker, advokat eller lege er det den sosiale status som er søkt etter hos vedkommende. Det frie valg er en menneskerett, og det er denne retten vi tar i bruk når vi 12 september benytter oss av stemmeretten.

For Fremskrittspartiet er dette viktig. Det er viktig å stemme frem det politiske partiet som best fyller de kravene vi stiller for å få en bedre hverdag. FrP i Nittedal har lagt frem et godt program som tar stilling til de problemene vi møtes med i Nittedal i dag. Mange viktige temaer har i løpet av valgkampen kommet frem, og mange løfter har blitt lagt frem fra de forskjellige partiene. Et viktig løfte er løftet knyttet til eiendomsskatten, Nittedal FrP garanterer at denne ikke skal gjeninnføres.

Vi ønsker heller ikke at det skal være bomring i Nittedal. Det er nå nærmest umulig å bevege seg gratis andre steder enn ut i marka. For å komme seg til Oslo er det bomring, for å komme seg til Hamar er det bomring, det er bomring til Sverige og det bygges ny ring i Oppegård. Er det slik det skal være? Norge har snart Europas dyreste veier per km. Av denne grunn vil Nittedal FrP sette seg imot en hver form for bompengefinansiering av den nye rv4.

Det ansees vel som en rettighet å kunne gå fritt ute både i byen og i marka, eller å kunne løpe,
springe eller hoppe sammen med vennene sine. Men dette er dessverre ikke tilfellet for hundene i
søndre. Alle hundene har en egen evne til å bevege seg hurtig, smidig og lett blant busker og trær
i skogen vår, men dette er en frihet som er begrenset til få måneder i løpet av året. I Norge er det
båndtvang fra 1 april til 31august, men det betyr ikke nødvendigvis at hundene fritt kan boltre
seg i frihetens glede resten av året.

Vinteren 2010 var hard og snøfylt, mangelen på mat for bygdas ville fauna var tydelig og dyrene
flyttet seg nærmere bebyggelsen for å dekke sitt behov for næring. Nittedal kommune ble da nødt
til å innføre ekstraordinær båndtvang slik at hunder ikke skremte eller angrep de ville dyrene i
skogene våre. Dette var et flott og nødvendig tiltak, men lidende ble da hundene våre som fikk
sin frihet frarøvet momentant.

Skogen vår blir daglig benyttet av mosjonister, turgåere, barnefamilier og hundefolk. De
svingende veiene og kronglete stiene kryr av mennesker som er ute for å nyte alt det gode dette
gir. En livsglad løs hund som hopper sorgfritt fremover kan ofte virke skremmende på små
skogfolk og vekke irritasjon hos mosjonister som føler hunden forstyrrer dem og vekker dem fra
pulsklokkens dominans. For ikke å nevne ski ? hund problematikken hundeeiere aktivt må ta del
i når deres kjæledegge blir meid ned i skisporet.

Alle disse tankene, synspunktene og ideene har Nittedal FrP tatt til ettertanke når vi besluttet
å utrede muligheten for en hundepark i søndre Nittedal. FrP ønsker å skape et friområde for
hundeeiere og deres firbente følgesvenner. Et område der hundene året rundt kan løpe fritt og
boltre seg uten skjellsord og debatt fra tilfeldige forbipasserende. Her skal det være mulig å
kostnadsfritt lufte hunden året rundt, hundeklubber kan møtes, familier og venner kan nyte
Nittedals vakre natur og hunder kan leke sammen slik de i det fri ville ha gjort.

Uten varsel kommer regnet, kraftig og altetende ned fra himmelen. Skyene slipper fra seg sin våte gave ned på de få som har tatt veien til Åneby i dag. Vi er ikke mange, men vi er standhaftige. Sammen står 3 partier. Vi deler broderlig med hverandre, litt kaffe her, en kake der. Befolkningen i Hakadal virker glade for å se oss der vi står for å dele ut informasjon om Partiet. Noen stopper for å slå av en prat, mens andre stresser forbi oppslukt av sine indre tanker og planer. Dette er politikk! En ekte mulighet til å møte de som kjemper om din stemme. Alle er velkommen, ingen blir glemt!

Det er viktig å få informasjon om hva de politiske partiene ønsker å gjøre i de neste 4 årene på ditt hjemsted. Bor du i Nittedal og ønsker å vite hva som skjer eller ønsker du å fortelle politikerene hva de kan gjøre for deg kontakt Nittedal FrP på Facebook eller på www.Nittedal.FrP.no!!

Ondskap er brudd på, eller hensikt å krenke noen moralsk kode. Ondskap er vanligvis sett på som det dualistiske motsatte av god. Det filosofiske spørsmålet om moral er absolutt eller relativ fører til spørsmål om innholdet av det onde, med utsikt faller inn i en av fire motsetning leirer: moralske absolutismen, amoralism, moralsk relativisme og moralsk universalisme.

 

Et grunnleggende spørsmål er om det finnes en universell, transcendent definisjon av ondskap, eller om det onde er bestemt av ens sosiale eller kulturelle bakgrunn. Forfatteren C. S. Lewis hevdet at det er visse handlinger som er universelt ansett som onde, som for eksempel voldtekt og drap. Man kan argumentere at definisjonen av ordet voldtekt nødvendiggjør at ethvert tiltak beskrevet av ordet er ondt, siden begrepet refererer til det å forårsake seksuell skade hos en annen.

Synet på det ondes natur her en tendens til å falle inn i en av fire leirer:

 

• Moralsk absolutisme

sier at godt og ondt er faste konsepter etablert av en guddom eller guddommer, natur, moral, sunn fornuft, eller en annen kilde.

 

 

• Amoralismen

hevder at det gode og det onde er meningsløse, at det ikke er noen moralsk ingrediens i naturen.

 

 

• Moralsk relativisme

forteller oss at standarder for godt og ondt bare er produkter av lokal kultur, skikk, eller fordommer.

 

 

• Moralsk universalisme

har forsøket å finne et kompromiss mellom den eneveldige følelsen av moral, og det relativistiske syn.

 Platon skrev at det er relativt få måter å gjøre godt, men det finnes utallige måter å gjøre ondt. Det onde kan derfor ha en mye større innvirkning på våre liv og livene til andre vesener i stand til lidelse.

Av denne grunn har filosofer som Bernard Gert hevdet at å forebygge ondskap er viktigere enn å fremme det gode.

Så hva kan man gjøre for å skape et samfunn som bygger trygghet og motarbeider ondskap? Sannheten er at det er vanskelig å lære en gammel hund nye triks. For å forandre vårt samfunn må vi begynne hos de små. Vi må forandre måten vi fører livene våre og lære barna hva onskap er.

Et viktig tiltak er å styrke politiet og gjøre dem mer synlige i nærmiljøet. Det er noe spesielt med en synlig politi, en psykologisk faktor om en vil. Synlig politi skaper en følelse av trygghet. Er man trygg er man åpen for nye impulser. Er man åpen for nye impulser tar man lettere til seg lærdom.

 

 Kronglete og sprek renner den stolte elva vår fra sitt utspring ved Grua gjennom Harestuvatnet og rolig sørover helt til Øyeren. På veien plukker den med seg rusk og rask fra bygdelivet, noe som forringer både bademuligheter og fiske. Elva har da tilbakelagt en strekning på rundt 37 km på kryss og tvers, og har hatt et fall på nærmere 30 meter.

Psykiatrireformen har ført til at en del av institusjonstilbudene har blitt lagt ned før kommunene har fått på plass et tilfredstillende alternativ. Derfor er tilbudet for en del av de psykisk syke dårligere nå, enn det var før psykiatrireformen tredde i kraft. Akuttpostene fylles opp samtidig som langtidspostene legges ned. Intermediærpostene er få og har ikke kapasitet til å ta imot. Har man en BMI på over 15 er mann ikke prioritert ved spesialistpostene selv om spiseforstyrrelsen er like vanskelig og vond om en veier 90 eller 37kg. Man blir ikke mindre manisk ved en åpen post og men får ikke mindre vrangforestillinger under korttidsopphold. Men hva kan vi gjøre med dette?

Fremskrittspartiet mener at spesialisthelsetjenesten må opprettholde en god kapasitet innen institusjonspsykiatrien. Det er viktig med rask og målrettet behandling. Klarer man å fange opp problematikken tidlig og henvise til riktig instans er det større muligheter for å bli frisk. Psykiske lidelser er ikke noe uhelbredelig og vanskelig, men fungerer på lik linje med somatiske problemer. Knekker man et ben er det en selvfølge at man fort gipser det for å hindre at det gror feil, får man et sår behandler man det med antibiotika for å hindre at infeksjonen sprer seg og man må amputere. Det samme prinsippet er gjeldende inne psykiatrien. Ved hjelp av tidlig intervensjon og forebyggende arbeide kan man hindre at lidelse får et stort omfang. Dette ønsker FrP å legge vekt på.

Nittedal FrP ønsker flere psykiatriske helsetjenester i kommunen. Vi vil styrke den psykiatriske omsorgen i Nittedal slik at man tidlig kan få den hjelp man trenger. Et godt sammarbeide mellom kommunen, sykehuset og private aktører er gull verdt i forebyggende arbeide og for å hindre tilbakefall.  

 

 

 

Daglig møtes vi av begreper. De svirrer rundt oss og berører oss på uante måter. Mange av disse begrepene er det kanskje flaut, ubehagelig eller traurig å vedkjenne at en egentilg ikke vet hva står for. Et av disse begrepene er Liberalisme.

Liberalismen er en politisk ideologi på lik linje med Kommunismen, Sosialismen, Konservatismen og Nasjonalismen. Den har egne dogmer og prinsipper. Den opprinnelige liberalismen la vekt på å begrense den politiske makten og fremheve individets rettigheter i samfunnet i en tid da konge- og statsmakten var nermest  allmektig. Dette er ikke tilfellet i dag, da det finnes flere undergrupper som sosialliberalisme og libertarianisme. Disse undergruppene gjør det vanskelig å definere begrepet liberalisme i lys av dagens samfunn.

En liberalist vil ofte fremheve retten til avvik fra sosiale normer og politiske eller religiøse tradisjoner og legge vekt på individet som drivkraft i et samfunn. Denne ideologien har historisk blitt fremmet av personligheter som John Stuart Mill, John Lock og Milton Friedman. 

Så hva betyr dette i praksis? Jo, det betyr at vi alle har et sett med rettigheter og et sett grenser som ikke en gang kongen kan krysse uten å bli sett på som en tyran. Sammen med dette er ideen om at økonomisk frihet ville føre til et mer stabilt og effektivt samfunn og på den måten gjøre samfunnet bedre for alle. Enkeltmennesket bør ha frihet til selv å ta store avgjørelser som påvirker dets eget liv, uten innblanding fra politikere. 

Alt dette kan lett summeres på denne måten:

- Dersom du ønsker selv å styre ditt eget liv, din egen økonomi og føle trygghet i hverdagen er liberalismen riktig valg for deg!

Mens sole titter frem igjennom skyene kommer det godt med folk forbi partiene forran Mo. Alle har noe de vil dele, alle har noe de vil gi. Muffins, pins, brosjyrer og glede. Valgkampens første stand dage er over... 

http://www.varingen.no/Nyheter/tabid/392/Default.aspx?ModuleId=55645&articleView=true